Farvel Leo, ser deg igjen...

Min kjære, verdens vakreste, kloke og gode Leo døde fredag 19 desember.
Det startet tidligere den uka, med at han ble så stiv i nakken og begynte å pipe når han beveget seg. Til tross for dette løp han og lekte litt med de andre to.
Smerten forverret seg utover uka og natt til torsdag våknet jeg flere ganger at han pep når han beveget seg. Jeg hadde ordnet med dundyne og pute oppå liggeputa hans slik at han kunne ligge mest mulig komfortabelt. Torsdag gikk vi små turer..men kvelden og natta hadde han vondt.
Klarte å stable seg på bena for å bli med på morgenturen, men la seg på puta si med en gang vi kom hjem. Da jeg kom hjem fra jobb rundt klokken halv fem møtte ikke Leo meg i døra, han bare lå på puta si..rørte bare øynene..og mine foreldre kunne fortelle at han ikke klarte å reise seg opp..når han prøvde så hadde han så vondt at han hylte daumål. Da ringte vi veterinær, som ba oss komme så kjapt som mulig.
Vi måtte bære Leo ut, liggende på puta si..
På tur til veterinær, måtte Gilles kjøre i rolig tempo, da hver en hump og sving gjorde vondt for Leo.
Jeg ville ikke ta Leo ut av bilen, så Leo fikk sovne inn på puta si med meg og Gilles ved sin side.
Det var en kraftig prolaps i nakken og Leo ble avlivet av dyrevernsmessig hensyn.
Det er usigelig trist, for en bedre og tryggere hund enn Leo, er det vanskelig å finne.
Sizarka savner sin trygge livsledsager..og man kan se på ho at ho savner sin Leo. Vi hadde sagt tidligere at den dagen en av hundene døde, skulle de andre få være med å ta farvel...men det ble rett og slett ikke tid...og jeg var vel i en slags sjokktilstand.
Det blir et STORT tomrom etter denne godhunden.

Leo skal få sitt siste hvilested i Rotvika..stedet han elsket. Der hvor han kunne gå løs ute, ta seg et bad i vannet når det passet ham, jage reven, løpe på engene sammen med de andre og gjøre akkurat det som passet ham.
Leo skal kremeres, og om noen månder, når asken hans kommer hjem til oss..når våren er kommet og gresset på engene atter er blitt grønn..skal asken hans strøes med vinden utover engen og vannet...og om vi konsentrerer oss og ser nøye etter..så kanskje, kanskje kan vi atter se han i lek over gjordet..eller svømmende i vannet....kanskje kommer han bort til deg med sitt sedvanlige smil om munnen for å se om du har en godbit..før han igjen løper avgårde..kanskje.