Februar.

Ny måned nye muligheter:)
Og jeg har sagt opp min jobb her hvor jeg har vært i 12 år!! Jeg er jo blitt en del av inventaret!
Trives ja, men lite utfordringer i jobbhverdagen er det blitt. Så da må man prøve noe nytt! 2 mai starter jeg i ny jobb! Spennende.

Jaja..hund! Teller på knappene om jeg skal stille Sizarka på NKK i Harstad 17 mars. Pelsen på framleggen er ikke vokst skikkelig ut ennå etter syingen. Og så skal jeg stille ut Xalichja, borzoien jeg har ute på fòravtale. Sizarka blir 8 år til høsten, og mulig jeg  venter til ho er veteran:)
Jeg skal også stille ut en borzoihanne pluss Saga. Så det blir nok løping i ringen uansett.
Blir spennede å se hva dommer måler Saga til!! (ho er 59,5).

Sist lørdag (28/1) var vi i Rotvika. Lørdag morgen slapp jeg og Gilles hund i hver sin ende av valdet. Jeg og Saga på yttersia og Gilles med Nova på dalesia.
Jeg slapp Saga like før 09 om morgenen og ho dro ut i stor fart..løp litt opp i lia, småbjeffet litt på ferske spor (ivrig), kom på elg...muligens noe hard i uttaket for elgen dro mot Trollvika, ble stående der en stund før de dro mot Nonshågen, runda storkleiva og ble stående i plantefeltet. I mellomtiden hadde Nova fått uttak ved Salthågen på motsatt side på muligens ungdyr som ikke ville stå i uttaket. Jeg hadde da mista begge hundene ut av peiler, da jeg sto nede i en liten dal. Men Gilles hadde peil på begge to. Etter noen timer står begge hundene å loser på hver sine dyr på kort avstand fra hverandre. Ene elgen går rolig mot den andre og etterhvert slår hundene seg sammen og loser på samme dyr. Hvorfor de gjør det, vites ikke. Men etter det henger de på ungdyret i noen timer til. Vi kommer 48 meter (iflg peiler) innpå losen før skarasnøen bråker såpass at elgen drar ut. Hundene følger på. Vi prøver på innkalling, men nei. Hundene har puttet bomuld i ørene og synes det er mer gøy å lose elg enn å komme inn til mor og far! Vi følger litt med på peiler og ser at de trekker mot Håkavika, krysser dalen, elva og opp på øverste platå. Der blir de stående. Vi bestemmer oss for at Gilles går tilbake for å hente bilen, mens jeg fortsetter etter dyran for om mulig å få hundan inn til meg. Klokka er da 14, og det begynner å skumres. Det er lett å gå, nesten ikke snø, men skareføre og flere partier barmark. Jeg kan se på spor at det er ungdyr, stor fart ut fra stedet der vi støkket, men gangfart etter et pat hundre meter. Når jeg begynner med nedstigninga mot Håkavika, starter jeg å plystre og fløyte inn hundan. Etter vel ca 10 minutters fløyting, ser jeg at Saga avbryter og starter på turen mot meg. Jeg skynder meg så langt ned mot veien jeg klarer før ho kommer inntil meg. Og stakkaren er sliten og sårbeint. Ho får masse godbiter og kos før ho legger seg ned. Jeg starter på lokking på Nova. Etter ca 10-15 minutter ser jeg at ho også avbryter og ho kommer til meg etterhvert:) De syntes det var helt greit å bli koblet, og hoppet villig inn i bilen da Gilles kom:) Det var stille i huset den kvelden og neste morgen:) Sizarka var litt sur for at ho ikke fikk være med, men dronninga drar litt på åran, og det var minus 14 grader...så ho hadde det best i varm stue:) Dette var muligens siste slipp i år, om det skulle komme noe snø i løpet av de nærmeste ukene:)