..har kostet mange penger!!! Ho er en meget oppfinnsom liten dame, som kjeder seg lett og må aktiviseres mye!
Saga har til nå ødelagt/skadet: 1 stuebord, 1 sofa, 1 skinnstol, 2 spisestuestoler, 1 dyr Bergansjakke, diverse andre jakker (ho drar i/tygger sund snorene, og tygger sund diverse hemper), en del sko, diverse potteplanter osv osv) Ho får tyggeben i massevis, diverse knoker og andre tyggeting..men de kan bli kjedelig i lengden. Vi smører inn med Tabasco..men jeg lurer på om lillerampen er blitt imun!!
Og ho blir så agalaus når ho kjeder seg. I går ettermiddag var vi på tur..og når vi kom hjem, skulle jeg slappe av med et blad, sjokolade og kaffe. Saga plaga mora si såpass mye at jeg måtte sette Nova i gangen så ho fikk ro..og jeg tulla og rulla litt med Saga..trente tannvisning og kloklipp..men ho var like "pyton å ha i hus! Så da måtte jeg kle på meg igjen..ta langlina på henne..og tusle ut i skogen. Ho spant rundt som en villmann..vi trente masse innkalling (ho kommer som et skudd!). da vi igjen kom hjem...var lillerampen rolig og avslappet..og jeg kunne kose meg med blad og sjokolade:)
Dagen før var ho med meg i stallen. Først gikk vi litt ferskspor på elg..ku og kalv..artig å se hvor ho jobba med sporan..snusa i lufta..og var skråsikker på hvor elgen sto:) Meeen vi avslutta etter ei tid..det var mørkt, og elgkua med tvillinger på Håkøya er ikke å spøke med.
Senere, etter at jeg hadde ridd, fikk Saga hilse på Nòtt igjen. Det er en stund siden sist. (Nòtt er en islandshest). saga var litt usikker i begynnelsen..men turde å lukte på magen til hesten..og da ho borret snuta inn i pelsen på hesten..dro jeg henne bort derfra. Ka dokker trur om ho hadde begynt å buste!!!!
Saga og Nòtt snusa på hverandre også..og da tinte Saga opp. Da hest og rytter red avgårde..begynte Saga å småbjeffe og ville etter:)
I morgen drar vi atter til Salangen og siste jakthelg....og det er kommet noe mer snø!
onsdag 27. oktober 2010
tirsdag 26. oktober 2010
Hvordan kunne du?
Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært ´uartig´ sa du til meg med løftet pekefinger ´hvordan kunne du gjøre det?´, men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.
Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig, fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi arbeidet sammen på saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om, at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen, fordi ´is er dårlig for hunder´, sa du), og jeg tok lange lurer i solen, mens jeg ventet på, at du skulle komme hjem sent på dagen.
Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærestesorg og skuffelser, skjente deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet meg av glede når du kom hjem, og da du ble forelsket.
Hun, som nå er din hustru, er ikke et ´hundemenneske´ - allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.
Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesenene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for, at jeg kunne komme til at gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en ´kjærlighetsslave´.
Etter hvert som de vokste opp, ble jeg deres venn. De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende ben, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn - for dine kjærtegn var nå så sjeldne - og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen.
Det hadde vært en tid, hvor du - hvis noen spurte deg om du hadde hund - tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart ´ja´ og skiftet emne. Jeg er gått fra å være ´din hund´ til ´bare en hund´, og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg.
Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutning for din ´familie´, men det var en tid, hvor jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen, inntil vi ankom til internatet. Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet. Du utfylte papirene og sa ´Jeg vet, du vil finne et godt hjem til henne´. De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med ´papirer´. Du var nødt til riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek ´Nei, pappa! Du må ikke la dem ta min hund!´ Og jeg ble bekymret for ham og for, hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig at ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline, du skulle nå, og det har jeg også nå. Da du var gått, sa de to koselige damene, at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på at finne et annet godt hjem til meg. De ristet på hodet og sa ´Hvordan kunne du gjøre det?´
De er så oppmerksomme ovenfor for oss her på internatet, som deres travle hverdag tillater. De fôrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.
I begynnelsen, når noen gikk forbi min løpegård, sprang jeg til forsiden i håpet om, at det var deg - at du hadde skiftet mening - at det hele bare var en vond drøm ... eller jeg håpte, at det i det minste ville være noen, som brød som om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså, at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene, der - uvitende om dere s egen skjebne - boltret seg fram for at få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet.
Jeg hørte hennes steg, da hun kom etter meg sist på dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et vel signet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa, at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det, det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.
Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer, veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte, som jeg alltid visste, hvordan du hadde det.
Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn.
Jeg slikket henne på hånden på samme måte, som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden.
Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre.
Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp, la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet ´Hvordan kunne du gjøre det?´
Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa ´unnskyld´.
Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted.
Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke, at mitt ´Hvordan kunne du gjøre det?´ ikke var rettet mot henne.
Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på.
Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Må alle i ditt liv alltid vise deg så stor lojalitet.
Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig, fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi arbeidet sammen på saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om, at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen, fordi ´is er dårlig for hunder´, sa du), og jeg tok lange lurer i solen, mens jeg ventet på, at du skulle komme hjem sent på dagen.
Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærestesorg og skuffelser, skjente deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet meg av glede når du kom hjem, og da du ble forelsket.
Hun, som nå er din hustru, er ikke et ´hundemenneske´ - allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.
Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesenene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for, at jeg kunne komme til at gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en ´kjærlighetsslave´.
Etter hvert som de vokste opp, ble jeg deres venn. De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende ben, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn - for dine kjærtegn var nå så sjeldne - og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen.
Det hadde vært en tid, hvor du - hvis noen spurte deg om du hadde hund - tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart ´ja´ og skiftet emne. Jeg er gått fra å være ´din hund´ til ´bare en hund´, og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg.
Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutning for din ´familie´, men det var en tid, hvor jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen, inntil vi ankom til internatet. Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet. Du utfylte papirene og sa ´Jeg vet, du vil finne et godt hjem til henne´. De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med ´papirer´. Du var nødt til riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek ´Nei, pappa! Du må ikke la dem ta min hund!´ Og jeg ble bekymret for ham og for, hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig at ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline, du skulle nå, og det har jeg også nå. Da du var gått, sa de to koselige damene, at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på at finne et annet godt hjem til meg. De ristet på hodet og sa ´Hvordan kunne du gjøre det?´
De er så oppmerksomme ovenfor for oss her på internatet, som deres travle hverdag tillater. De fôrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.
I begynnelsen, når noen gikk forbi min løpegård, sprang jeg til forsiden i håpet om, at det var deg - at du hadde skiftet mening - at det hele bare var en vond drøm ... eller jeg håpte, at det i det minste ville være noen, som brød som om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså, at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene, der - uvitende om dere s egen skjebne - boltret seg fram for at få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet.
Jeg hørte hennes steg, da hun kom etter meg sist på dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et vel signet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa, at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det, det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.
Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer, veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte, som jeg alltid visste, hvordan du hadde det.
Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn.
Jeg slikket henne på hånden på samme måte, som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden.
Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre.
Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp, la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet ´Hvordan kunne du gjøre det?´
Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa ´unnskyld´.
Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted.
Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke, at mitt ´Hvordan kunne du gjøre det?´ ikke var rettet mot henne.
Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på.
Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Må alle i ditt liv alltid vise deg så stor lojalitet.
mandag 25. oktober 2010
Ikke en eneste elg...
Jakta fredag, lørdag og søndag. Opptil 50 cm snø i høyden, så bruk av hund var meget begrenset!! Kun lavt i terrenget, hvor det var rundt 20-25 cm snø.
Vi trålte rundt i hele terrenget..lavt, oppe i høyden ved foten av høgfjellet, yttergrense, innergrense, midt i terrenget osv..og IKKE ETT elgtråkk å se!!!! Vårt terreng har inngang og utgang, da det er 2 høye fjell som avgrenser mot øst, og havet som grenser mot vest. Meget kuppert med mange "lure" avstikkerveier for elgen ut på begge ender. I tillegg hender det at det går elg høyt og krysser over mot Lavangen mellom Høgfjellet og Lifjellet. Man skulle kanskje tru at det må bli lett å jakte elg i slikt terreng med èn inngang og èn utgang?? Nei..vi har et meget vanskelig terreng å jakte i, med vindrettninger som man aldri kan stole helt på..da vind som kommer ned langs fjellsidene, lager rotasjon i vindretningen. Mange små daler og høyder for elgen å trekke seg unna...og stort sett lite plasser der elgen har lengere "opphold". Man bruker èn time og vel så det for å komme seg til en av tårnene..og da må man gjennom terrenget..og muligens værstøkke elg som er i nærheten. Og som kjent, så står elg som har luktet menneskelukt, ofte dårlig for hund. Vi har også en del ungdyr på valdet vårt..kviger og halvannetårige okser..og de gjør det ikke akkurat enkelt for jamtene. Det er langt mellom de virkelig store karene! Og skulle man være så "heldig" å skyte elg høyest oppe og lengst inn...har man en dags jobb og vel så det med å få elgen ned til farbar vei! Men det er det nok verdt...for elgfesten etterpå er trivelig;)
Saga var med meg en tur på Nakken (ei halvøy det enkelte ganger kan være elg, men som jeg denne gangen forventet at det ikke skulle være dyr). Søndagmorgen tok jeg Saga og rifla (i tilfelle....) med meg, satte på lillerampen peilerhalsbåndet og slapp ho.
Og ho jaktet!! MUS!!! Hele tiden mens vi var på Nakken jakta ho mus. Og ho var redd for at jeg skulle bli borte..for ho fulgte med meg hele tiden..sjekka ut om jeg var der. Ho er nok kommet i "skumle"-alderen...ting er litt skummelt..også at matmora skal bli borte. Så jeg tok meg godt tid...satte meg ned på en stubbe, og lot lilledamen søke ut..og finne meg igjen. Det lengste ho var ute, var ca 150 meter. Vi må nok mye mer ut i skogen fremover. Ingenting kommer av seg selv!
Vi har klart å rote vekk fotoapparatet...derfor ingen nye bilder fra jakta. Må nok ta en full gransking hjemme for å se om vi finner det!
Vi trålte rundt i hele terrenget..lavt, oppe i høyden ved foten av høgfjellet, yttergrense, innergrense, midt i terrenget osv..og IKKE ETT elgtråkk å se!!!! Vårt terreng har inngang og utgang, da det er 2 høye fjell som avgrenser mot øst, og havet som grenser mot vest. Meget kuppert med mange "lure" avstikkerveier for elgen ut på begge ender. I tillegg hender det at det går elg høyt og krysser over mot Lavangen mellom Høgfjellet og Lifjellet. Man skulle kanskje tru at det må bli lett å jakte elg i slikt terreng med èn inngang og èn utgang?? Nei..vi har et meget vanskelig terreng å jakte i, med vindrettninger som man aldri kan stole helt på..da vind som kommer ned langs fjellsidene, lager rotasjon i vindretningen. Mange små daler og høyder for elgen å trekke seg unna...og stort sett lite plasser der elgen har lengere "opphold". Man bruker èn time og vel så det for å komme seg til en av tårnene..og da må man gjennom terrenget..og muligens værstøkke elg som er i nærheten. Og som kjent, så står elg som har luktet menneskelukt, ofte dårlig for hund. Vi har også en del ungdyr på valdet vårt..kviger og halvannetårige okser..og de gjør det ikke akkurat enkelt for jamtene. Det er langt mellom de virkelig store karene! Og skulle man være så "heldig" å skyte elg høyest oppe og lengst inn...har man en dags jobb og vel så det med å få elgen ned til farbar vei! Men det er det nok verdt...for elgfesten etterpå er trivelig;)
Saga var med meg en tur på Nakken (ei halvøy det enkelte ganger kan være elg, men som jeg denne gangen forventet at det ikke skulle være dyr). Søndagmorgen tok jeg Saga og rifla (i tilfelle....) med meg, satte på lillerampen peilerhalsbåndet og slapp ho.
Og ho jaktet!! MUS!!! Hele tiden mens vi var på Nakken jakta ho mus. Og ho var redd for at jeg skulle bli borte..for ho fulgte med meg hele tiden..sjekka ut om jeg var der. Ho er nok kommet i "skumle"-alderen...ting er litt skummelt..også at matmora skal bli borte. Så jeg tok meg godt tid...satte meg ned på en stubbe, og lot lilledamen søke ut..og finne meg igjen. Det lengste ho var ute, var ca 150 meter. Vi må nok mye mer ut i skogen fremover. Ingenting kommer av seg selv!
Vi har klart å rote vekk fotoapparatet...derfor ingen nye bilder fra jakta. Må nok ta en full gransking hjemme for å se om vi finner det!
torsdag 21. oktober 2010
Det snør, det snør..tiddelibom...og nye bilder av Stella!
Stella på tur mot sin ROSA matboks!!
Marfar prøver å få Stella til å stå pent..mens 2 små medhjelpere bivåner det hele:)
Hehe..tilskuere må man ha:)
Likner litt på Sir Hugin! Stella.
Sitte pent kan ho også:)
Eh....lurer på om Stella har vokst fra senga si??????
Ho får no i allefall plass til rompa si!
Stein-Even med Billy, Stella og Bodil:)Bare det ikke kommer MER snø! Det kan se dårlig ut ang. løshundbruk i helga, om dette snøværet fortsetter:(. Her i Trømsø (lavlandet) er det kommet vel 15 cm snø..og om det har snedd like mye i Salangen.....
Vi kjører til Rotvika i dag for jakt i morgen og helga. I morgen er vi nok bare 4 jegere, men satser på at vi iallefall er 6 til helga!
Har ENDELIG fått bilder av "Finnmarkingen" Stella som bor i Lakselv. Og siste nytt fra S-Rago i Dividalen:)
Rago har vært med på hele 8 elgfall, spora seg inn på 2 av de, vært "bandhund" sammen med far og kommet nært inn på ku med kalv (uten skudd avfyrt) og er generellt svært opptatt av færske elgspor:) Rago har fått mye elgjakt innabords i sin første høst:) KJEMPEBRA!
mandag 18. oktober 2010
Endelig går det litt vår vei også...
Kjørte til Salangen og Rotvika igjen torsdag. Fikk pakka kjapt ut før vi dro til Jens og Sjalg for å planlegge neste dags jakt. Det er sett lite elg i området..og lite ferske tråkk. Snøen ligger ca 20-30 cm dypt oppe ved høgfjellet. Elgen har trekt ganske høyt etter siste snøfall...så det er en tung jobb for jegere og hunder. Èn jeger tok med seg bandhund innerst ved valdgrensen for å gå opp i fjellet der, mens 2 av jegerne gikk opp midt i valdet. Jeg posterte ytterst ved tårn 1, mens Gilles skulle slippe Nova midt i valdet. Vinden var noe utidig..kom både herfra og derfra..derfor valgte han å slippe hunden i middagsmarka. Nova fikk uttak 5-10 minutter etter slipp. Dyret gikk rolig oppover og utover mot meg. (det er høyt og bratt i valdet vårt)..stålos lenge inne mot høgfjellet. Gilles kom ganske nært innpå losen, men ikke nært nok. Elgen ringet flere ganger i området før den gikk ned i middagsmarka igjen og opp på andre siden der de 2 andre jegerne var. Nova hang på. Elgen oppphold seg lenge i dette området, og jegerne prøvde flere ganger å komme innpå. Tett skog gjorde det umulig å skyte..og elgen ble flere ganger støkt av skareføret! Etter vel 6 timers arbeid med elgen, tok elgen rolig ut og gikk over i nabovaldet. Nova slapp etter disse timene...ho hadde gjort en glimrende jobb i opptil 40 cm snø så lenge! Ho var bra sliten når ho kom inn til han far. Synd vi ikke fikk skutt nå heller:(
Lørdag hadde Nova fri og Tyra jamthund ble sluppet. Ho fikk kontakt med elg etter vel 20 minutter og losen var et faktum. Kua ble påskutt etter vel 30 minutter, men gikk rolig videre, hvorpå den kom til Gilles`s post hvor den fikk det finaleskuddet. Tyra hang på som en klegg:)
Det var ei stor elgku..vel 220 kilo og full av fett. Ho har ikke hatt kalv i år..eller kanskje mista kalven tidlig i sommer. Jeg tok Saga med på elgfallet...og ho "overtok" elgen etter kort tid...ho bare titta bort på Tyra og knurret. Og da elgen ble fraktet ned fra fjellet, løp ho etter og bjeffet av full hals.
Vi 2-bente hadde indrefilèt-fest den kvelden...det ble mye indrefilet på hver,ja:)
Søndag ble det jobbet med elg høyt oppe igjen, men dessverre sto den inne på nabovald, og lot seg ikke lure av lokkingen..den la seg like godt ned:)
Jeg og Saga var å trente i den andre enden av valdet. Saga kom på et ferskt oksetråkk (spor i snø), satte nesa i bakken og dro avgårde. Jeg kunne se på peiler at ho dro kjapt ut over 500 meter. Jeg satte meg ned på en haug og prøvde å lokke litt..og Saga kom inn på lokkelydene:)
Det var såpass sent at vi vendte nesa hjemover igjen. Ho jaga noen småfugler, ryper og mus på turen ned.
Torsdag drar vi atter tilbake for å jakte. Håper på bra vær da!!
Lørdag hadde Nova fri og Tyra jamthund ble sluppet. Ho fikk kontakt med elg etter vel 20 minutter og losen var et faktum. Kua ble påskutt etter vel 30 minutter, men gikk rolig videre, hvorpå den kom til Gilles`s post hvor den fikk det finaleskuddet. Tyra hang på som en klegg:)
Det var ei stor elgku..vel 220 kilo og full av fett. Ho har ikke hatt kalv i år..eller kanskje mista kalven tidlig i sommer. Jeg tok Saga med på elgfallet...og ho "overtok" elgen etter kort tid...ho bare titta bort på Tyra og knurret. Og da elgen ble fraktet ned fra fjellet, løp ho etter og bjeffet av full hals.
Vi 2-bente hadde indrefilèt-fest den kvelden...det ble mye indrefilet på hver,ja:)
Søndag ble det jobbet med elg høyt oppe igjen, men dessverre sto den inne på nabovald, og lot seg ikke lure av lokkingen..den la seg like godt ned:)
Jeg og Saga var å trente i den andre enden av valdet. Saga kom på et ferskt oksetråkk (spor i snø), satte nesa i bakken og dro avgårde. Jeg kunne se på peiler at ho dro kjapt ut over 500 meter. Jeg satte meg ned på en haug og prøvde å lokke litt..og Saga kom inn på lokkelydene:)
Det var såpass sent at vi vendte nesa hjemover igjen. Ho jaga noen småfugler, ryper og mus på turen ned.
Torsdag drar vi atter tilbake for å jakte. Håper på bra vær da!!
onsdag 13. oktober 2010
Tilbakeblikk på sommer`n som var..
Ballen er en riktig STOR belønning for den lille damen...den blir kun tatt fram når ho har gjort noe riktig bra. Og som dere ser...blikket sier mer enn ord..denne er nå MIN!!
Har den , har den...jadda!
:)
Stilstudier av Saga da ho var rundt 5 mnd gammel. Blikk-kontakten er det intet å utsette på:)
Kaaaanskje en tanke småtykk???
:)
Ho har altså ikke åpen hale...men den går til tider som en "snurr"..Mor Nova bivåner det hele i bakgrunnen.
Skikkelig kontakt! Dette trener vi mye på:)
Tittei..er du der??? Første prøving av hundehuset..av både 2-og 4-bente:)
Hundehuset er inne i hundegården..
Jammen måtte vi ikke åpne igjen for å få hundehuset inn.
Frakt av det flotte hundehuset fra nabogården og inn på vår gård.
Saga og vestsibirsk laika.
Heey! Leke??
Abonner på:
Innlegg (Atom)
