Magedreining.

Da har jeg opplevd alle hunde-eieres mareritt! MAGEDREINING!!
Fredag 3 juli..på kvelden, etter at Sizarka hadde spist, begynte det.
Damen fikk mat ca klokken halv ti på kvelden..vi to-beinte satt inne å spiste reker og drakk vin/øl. Jeg hadde ikke kontroll på hva Sizarka og Nova drev på med etter mat, men Nova var i bånd og Sizarka var løs..som vanlig.
Rundt klokka 12 la vi merke til at Sizarka oppførte seg litt unormalt..småpep, la seg, reiste seg og la seg igjen. Ho snudde hodet mot magen flere ganger, og var generellt urolig. Vi fulgte med ho for å se om dette utviklet seg. Da ho begynte å brekke seg uten at det kom noe opp..i tillegg til at magen var større, var vi sikker i vår sak. Jeg ringte veterinær klokka 0200..og ho ba oss komme så fort som mulig. Da vi kom dit..hadde Sizarka ingen merkbar puls..og var i sjokk og apatisk. Når vi trykket på tannkjøttet, tok det 16 sekunder til fargen var lik resten av tannkjøttet!! Dvs meget lite sirkulasjon. Røntgen-bilder ble tatt og det var tydelig å se den oppblåste magen!
Sonde ble ført ned i magesekken slik at vi fikk opp gass, mat og væske. I 1 1/2 time jobbet vi med Sizarka...magesekk ble skylt og hunden medisinert. Da tilstanden hennes var stabil, dro vi tilbake til Rotvika. Vi skulle ringe veterinær i Tromsø så snart kontoret åpnet.
Kontakta vet.kontoret og de skulle ringe tilbake, når de hadde funnet kompetent person som kunne ta operasjonen. I mellomtiden begynte jeg og Gilles å pakke..og starta å kjøre til Tromsø. Da vi var kommet halveis, ringte Tromsdalen vet.klinikk oss..de skulle ta operasjonen.
Klokken halv tre ble det tatt nye røntgenbilder...de viste at magesekkenikke lå rett...så damen ble satt på drypp i 2 timer før ho ble operert. Operasjonen var vellykket..til tross for at det var vanskelig å operere en så dypbrystet og smal brystkasse. Sizarka lå på overvåking til søndag ettermiddag.
Ho hadde på seg et morfin-plaster for å dempe smerter og holde henne rolig. I 3 dager hadde ho dette på seg.
Ho blir matet 5 ganger daglig, og må holdes i ro i 2 uker..og så kan vi øke aktivitet etterhvert, men løsspringing er ikke aktuellt før om en mnd. Var på kontroll hos vetr. i dag, og alt ser bra ut:)
Og vi priser oss lykkelig over at damen er forsikret!! hele greia har til nå kostet 30 000,-, men egenandel er på 6 000,-. Den høye prisen kommer også av at dette var helg/natt..
Men Sizarka er verd dette..valget er jo ikke vanskelig å ta...for vi vil jo ha henne med oss i mange år enda!!!

Leo

I dag er Leo`s fødelsdag...han kunne blitt 8 år i dag, men skjebnen ville det annerledes. Det er også...i dag.. 6 mnd siden han døde. Savner han fortsatt og tenker mye på ham. Men jeg serfram til et barnebarn i hus om et par år:)

foto..

...har kjøpt nytt, lite digitalkamera:) Så no blir det mer bilder etterhvert:)

Xalichja er på besøk...

Speider fra verandaen vår..

Nova er litt lei av denne plagsomme skapningen..

Du SKAL leke..SKAL leke...enten du vil eller ikke! Xalichja gir seg ikke..

Sliten..

Xalichja blir en prøvelse for Nova innimellom. Ho er som en igle på Nova..Det er ofte vi er nødt til å stagge denne hyperhunden. ho kan også finne på å utfordere Sizarka..som da setter ho på plass med et dypt knurrrrr. Xalichja bøyer av et øyeblikk...før ho tenke sæ om..og finner på noe annet.

Men ho er no søt, denne jenta:)

Frieser...

Vi prøveridde frieseren Nairo 17 mai...en vakker vallak som er til salgs. Det var noe annet å ri denne karen, enn disse mindre,kjappe islenderne:)...men mitt valg er nok fortsatt islender til tross for at frieser uten tvil er vakreste rasen!

Regn,regn,regn...

..er noe vi har hatt masse av de siste dagan..så sommerblomstan er fortastt innomhus:( Jeg ser at jeg ikke er så flink med oppdateringer...men sånn er det når man har masse å henge fingran i...og så er det jo facebooken da..
Vi har prøveridd en vakker frieser ved navnet Nairo...som er til salgs..Gilles falt for denne vakre, utrolig snille gutten...men for meg ble han noe for tung i bevegelsan...for meg som er vant til å ri islender:)
Jeg er også begynt på kurs med Nova..et dressurkurs for jakthunda..og deltar der med noe blandede følelsa. Det er ikke akkurat den typen innlæring jeg holder på med..så vi deltar litt på sidelinja.
Leo er kommet hjem..i en vakker, liten urne. Er litt usikker hva vi skal gjøre...meninga var jo å spre aska hannes i Rotvika..men jeg lurer på om jeg vil beholde ham hjemme..
Leo, ja...fikk vite i dag at det fortsatt snakkes om Leo sørpå. En viss person har gått rundt å "fortalt" alle som var interressert i å høre på..at Leo hadde HD. Dette er noe som ikke medfører riktighet..og det vet denne personen godt. Personen vet nok også godt hvorfor han ble avlivet...men hva som er virkelighet og hva som er "sannhet med modifikasjoner" teller ikke alltid i hundeverden. Men at denne personen fortsatt holder på med dette..er for meg helt uforståelig. Og da kan man virkelig lure på hvorfor...

litt av hvert..

Øm skulder og kinn etter rundt 80 avfyrte skudd i helga:) Kjempeartig og sosialt! Sizarka og Nova var med..og vi overnatta i camper`n.
Nova fikk hilse på svensk hvit elghund-tispe, en annen syv år gammel jamt-tispe, 2 norsk elghund grå-tisper og en gråhundhanne...+ en snauzer-tispe.
Alt gikk kjempefint for seg! En av gråhundtispene 1,5 år, var, ifølge eier, veldig utagerende og angrep alt av andre tisper, men jeg lot denne hilse på Nova...som jo har et flott språk, og vi slapp disse to sammen..og det endte med at de lekte sammen, lukta på samme flekk osv uten så mye som et knurr:) Det samme med jamt-og snauzertispene..Nova dempa dem og det gikk over all forventning..ingen bråk..til eiernes overrasking:) Flinke Nova!
Sizarka gaula og ville være med, men i og med at der var flere tisper..så lot jeg det være;)
I går var vi på tur ut til stallen for å ri Nùtt og Nøkkvi. Vi stoppa en plass for å lufte hundan, da vi oppdaga en sekk ved parkeringa. Vi granska innholdet, og den var altså full av medisiner, bandasjer m.m. Vi tenkte med en gang "stoff" eller "dumping" av medisiner, men alle eskene var merket med samme navn..og det var medisiner mot sukkesyke + injekseringer, hjertemedisin o.a. Vi fant ut at vi skulle ringe dette menneske og kom i kontakt med eieren..som IKKE hadde oppdaget ennå at sekken var borte. De hadde selv vært å lufta hunder på samme sted noen timer tidligere..og sekken hadde nok ramla ut da. Nå bor dem på Vannøya..og damen var virkelig avhengig av disse livsviktige medisinene..så ho ble så glad da vi ringte:) Vi avtalte å møte sønnen hennes som bor i Tromsø..på kvaløya, slik at han rakk siste ferga til vannøya meed sin mors medisin:) Dette gjorde slik at vi desverre ikke fikk ridd i går, men dette var jo selvfølgelig viktigere enn ridning. Vi fikk nå stelt de litt, kosa med dem og skravla litt med andre hestefolk:)