..har kostet mange penger!!! Ho er en meget oppfinnsom liten dame, som kjeder seg lett og må aktiviseres mye!
Saga har til nå ødelagt/skadet: 1 stuebord, 1 sofa, 1 skinnstol, 2 spisestuestoler, 1 dyr Bergansjakke, diverse andre jakker (ho drar i/tygger sund snorene, og tygger sund diverse hemper), en del sko, diverse potteplanter osv osv) Ho får tyggeben i massevis, diverse knoker og andre tyggeting..men de kan bli kjedelig i lengden. Vi smører inn med Tabasco..men jeg lurer på om lillerampen er blitt imun!!
Og ho blir så agalaus når ho kjeder seg. I går ettermiddag var vi på tur..og når vi kom hjem, skulle jeg slappe av med et blad, sjokolade og kaffe. Saga plaga mora si såpass mye at jeg måtte sette Nova i gangen så ho fikk ro..og jeg tulla og rulla litt med Saga..trente tannvisning og kloklipp..men ho var like "pyton å ha i hus! Så da måtte jeg kle på meg igjen..ta langlina på henne..og tusle ut i skogen. Ho spant rundt som en villmann..vi trente masse innkalling (ho kommer som et skudd!). da vi igjen kom hjem...var lillerampen rolig og avslappet..og jeg kunne kose meg med blad og sjokolade:)
Dagen før var ho med meg i stallen. Først gikk vi litt ferskspor på elg..ku og kalv..artig å se hvor ho jobba med sporan..snusa i lufta..og var skråsikker på hvor elgen sto:) Meeen vi avslutta etter ei tid..det var mørkt, og elgkua med tvillinger på Håkøya er ikke å spøke med.
Senere, etter at jeg hadde ridd, fikk Saga hilse på Nòtt igjen. Det er en stund siden sist. (Nòtt er en islandshest). saga var litt usikker i begynnelsen..men turde å lukte på magen til hesten..og da ho borret snuta inn i pelsen på hesten..dro jeg henne bort derfra. Ka dokker trur om ho hadde begynt å buste!!!!
Saga og Nòtt snusa på hverandre også..og da tinte Saga opp. Da hest og rytter red avgårde..begynte Saga å småbjeffe og ville etter:)
I morgen drar vi atter til Salangen og siste jakthelg....og det er kommet noe mer snø!
onsdag 27. oktober 2010
tirsdag 26. oktober 2010
Hvordan kunne du?
Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært ´uartig´ sa du til meg med løftet pekefinger ´hvordan kunne du gjøre det?´, men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.
Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig, fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi arbeidet sammen på saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om, at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen, fordi ´is er dårlig for hunder´, sa du), og jeg tok lange lurer i solen, mens jeg ventet på, at du skulle komme hjem sent på dagen.
Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærestesorg og skuffelser, skjente deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet meg av glede når du kom hjem, og da du ble forelsket.
Hun, som nå er din hustru, er ikke et ´hundemenneske´ - allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.
Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesenene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for, at jeg kunne komme til at gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en ´kjærlighetsslave´.
Etter hvert som de vokste opp, ble jeg deres venn. De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende ben, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn - for dine kjærtegn var nå så sjeldne - og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen.
Det hadde vært en tid, hvor du - hvis noen spurte deg om du hadde hund - tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart ´ja´ og skiftet emne. Jeg er gått fra å være ´din hund´ til ´bare en hund´, og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg.
Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutning for din ´familie´, men det var en tid, hvor jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen, inntil vi ankom til internatet. Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet. Du utfylte papirene og sa ´Jeg vet, du vil finne et godt hjem til henne´. De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med ´papirer´. Du var nødt til riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek ´Nei, pappa! Du må ikke la dem ta min hund!´ Og jeg ble bekymret for ham og for, hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig at ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline, du skulle nå, og det har jeg også nå. Da du var gått, sa de to koselige damene, at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på at finne et annet godt hjem til meg. De ristet på hodet og sa ´Hvordan kunne du gjøre det?´
De er så oppmerksomme ovenfor for oss her på internatet, som deres travle hverdag tillater. De fôrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.
I begynnelsen, når noen gikk forbi min løpegård, sprang jeg til forsiden i håpet om, at det var deg - at du hadde skiftet mening - at det hele bare var en vond drøm ... eller jeg håpte, at det i det minste ville være noen, som brød som om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså, at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene, der - uvitende om dere s egen skjebne - boltret seg fram for at få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet.
Jeg hørte hennes steg, da hun kom etter meg sist på dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et vel signet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa, at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det, det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.
Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer, veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte, som jeg alltid visste, hvordan du hadde det.
Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn.
Jeg slikket henne på hånden på samme måte, som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden.
Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre.
Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp, la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet ´Hvordan kunne du gjøre det?´
Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa ´unnskyld´.
Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted.
Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke, at mitt ´Hvordan kunne du gjøre det?´ ikke var rettet mot henne.
Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på.
Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Må alle i ditt liv alltid vise deg så stor lojalitet.
Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig, fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi arbeidet sammen på saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om, at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen, fordi ´is er dårlig for hunder´, sa du), og jeg tok lange lurer i solen, mens jeg ventet på, at du skulle komme hjem sent på dagen.
Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærestesorg og skuffelser, skjente deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet meg av glede når du kom hjem, og da du ble forelsket.
Hun, som nå er din hustru, er ikke et ´hundemenneske´ - allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.
Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesenene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for, at jeg kunne komme til at gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en ´kjærlighetsslave´.
Etter hvert som de vokste opp, ble jeg deres venn. De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende ben, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn - for dine kjærtegn var nå så sjeldne - og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen.
Det hadde vært en tid, hvor du - hvis noen spurte deg om du hadde hund - tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart ´ja´ og skiftet emne. Jeg er gått fra å være ´din hund´ til ´bare en hund´, og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg.
Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutning for din ´familie´, men det var en tid, hvor jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen, inntil vi ankom til internatet. Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet. Du utfylte papirene og sa ´Jeg vet, du vil finne et godt hjem til henne´. De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med ´papirer´. Du var nødt til riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek ´Nei, pappa! Du må ikke la dem ta min hund!´ Og jeg ble bekymret for ham og for, hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig at ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline, du skulle nå, og det har jeg også nå. Da du var gått, sa de to koselige damene, at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på at finne et annet godt hjem til meg. De ristet på hodet og sa ´Hvordan kunne du gjøre det?´
De er så oppmerksomme ovenfor for oss her på internatet, som deres travle hverdag tillater. De fôrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.
I begynnelsen, når noen gikk forbi min løpegård, sprang jeg til forsiden i håpet om, at det var deg - at du hadde skiftet mening - at det hele bare var en vond drøm ... eller jeg håpte, at det i det minste ville være noen, som brød som om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså, at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene, der - uvitende om dere s egen skjebne - boltret seg fram for at få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet.
Jeg hørte hennes steg, da hun kom etter meg sist på dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et vel signet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa, at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det, det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.
Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer, veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte, som jeg alltid visste, hvordan du hadde det.
Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn.
Jeg slikket henne på hånden på samme måte, som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden.
Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre.
Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp, la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet ´Hvordan kunne du gjøre det?´
Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa ´unnskyld´.
Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted.
Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke, at mitt ´Hvordan kunne du gjøre det?´ ikke var rettet mot henne.
Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på.
Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Må alle i ditt liv alltid vise deg så stor lojalitet.
mandag 25. oktober 2010
Ikke en eneste elg...
Jakta fredag, lørdag og søndag. Opptil 50 cm snø i høyden, så bruk av hund var meget begrenset!! Kun lavt i terrenget, hvor det var rundt 20-25 cm snø.
Vi trålte rundt i hele terrenget..lavt, oppe i høyden ved foten av høgfjellet, yttergrense, innergrense, midt i terrenget osv..og IKKE ETT elgtråkk å se!!!! Vårt terreng har inngang og utgang, da det er 2 høye fjell som avgrenser mot øst, og havet som grenser mot vest. Meget kuppert med mange "lure" avstikkerveier for elgen ut på begge ender. I tillegg hender det at det går elg høyt og krysser over mot Lavangen mellom Høgfjellet og Lifjellet. Man skulle kanskje tru at det må bli lett å jakte elg i slikt terreng med èn inngang og èn utgang?? Nei..vi har et meget vanskelig terreng å jakte i, med vindrettninger som man aldri kan stole helt på..da vind som kommer ned langs fjellsidene, lager rotasjon i vindretningen. Mange små daler og høyder for elgen å trekke seg unna...og stort sett lite plasser der elgen har lengere "opphold". Man bruker èn time og vel så det for å komme seg til en av tårnene..og da må man gjennom terrenget..og muligens værstøkke elg som er i nærheten. Og som kjent, så står elg som har luktet menneskelukt, ofte dårlig for hund. Vi har også en del ungdyr på valdet vårt..kviger og halvannetårige okser..og de gjør det ikke akkurat enkelt for jamtene. Det er langt mellom de virkelig store karene! Og skulle man være så "heldig" å skyte elg høyest oppe og lengst inn...har man en dags jobb og vel så det med å få elgen ned til farbar vei! Men det er det nok verdt...for elgfesten etterpå er trivelig;)
Saga var med meg en tur på Nakken (ei halvøy det enkelte ganger kan være elg, men som jeg denne gangen forventet at det ikke skulle være dyr). Søndagmorgen tok jeg Saga og rifla (i tilfelle....) med meg, satte på lillerampen peilerhalsbåndet og slapp ho.
Og ho jaktet!! MUS!!! Hele tiden mens vi var på Nakken jakta ho mus. Og ho var redd for at jeg skulle bli borte..for ho fulgte med meg hele tiden..sjekka ut om jeg var der. Ho er nok kommet i "skumle"-alderen...ting er litt skummelt..også at matmora skal bli borte. Så jeg tok meg godt tid...satte meg ned på en stubbe, og lot lilledamen søke ut..og finne meg igjen. Det lengste ho var ute, var ca 150 meter. Vi må nok mye mer ut i skogen fremover. Ingenting kommer av seg selv!
Vi har klart å rote vekk fotoapparatet...derfor ingen nye bilder fra jakta. Må nok ta en full gransking hjemme for å se om vi finner det!
Vi trålte rundt i hele terrenget..lavt, oppe i høyden ved foten av høgfjellet, yttergrense, innergrense, midt i terrenget osv..og IKKE ETT elgtråkk å se!!!! Vårt terreng har inngang og utgang, da det er 2 høye fjell som avgrenser mot øst, og havet som grenser mot vest. Meget kuppert med mange "lure" avstikkerveier for elgen ut på begge ender. I tillegg hender det at det går elg høyt og krysser over mot Lavangen mellom Høgfjellet og Lifjellet. Man skulle kanskje tru at det må bli lett å jakte elg i slikt terreng med èn inngang og èn utgang?? Nei..vi har et meget vanskelig terreng å jakte i, med vindrettninger som man aldri kan stole helt på..da vind som kommer ned langs fjellsidene, lager rotasjon i vindretningen. Mange små daler og høyder for elgen å trekke seg unna...og stort sett lite plasser der elgen har lengere "opphold". Man bruker èn time og vel så det for å komme seg til en av tårnene..og da må man gjennom terrenget..og muligens værstøkke elg som er i nærheten. Og som kjent, så står elg som har luktet menneskelukt, ofte dårlig for hund. Vi har også en del ungdyr på valdet vårt..kviger og halvannetårige okser..og de gjør det ikke akkurat enkelt for jamtene. Det er langt mellom de virkelig store karene! Og skulle man være så "heldig" å skyte elg høyest oppe og lengst inn...har man en dags jobb og vel så det med å få elgen ned til farbar vei! Men det er det nok verdt...for elgfesten etterpå er trivelig;)
Saga var med meg en tur på Nakken (ei halvøy det enkelte ganger kan være elg, men som jeg denne gangen forventet at det ikke skulle være dyr). Søndagmorgen tok jeg Saga og rifla (i tilfelle....) med meg, satte på lillerampen peilerhalsbåndet og slapp ho.
Og ho jaktet!! MUS!!! Hele tiden mens vi var på Nakken jakta ho mus. Og ho var redd for at jeg skulle bli borte..for ho fulgte med meg hele tiden..sjekka ut om jeg var der. Ho er nok kommet i "skumle"-alderen...ting er litt skummelt..også at matmora skal bli borte. Så jeg tok meg godt tid...satte meg ned på en stubbe, og lot lilledamen søke ut..og finne meg igjen. Det lengste ho var ute, var ca 150 meter. Vi må nok mye mer ut i skogen fremover. Ingenting kommer av seg selv!
Vi har klart å rote vekk fotoapparatet...derfor ingen nye bilder fra jakta. Må nok ta en full gransking hjemme for å se om vi finner det!
torsdag 21. oktober 2010
Det snør, det snør..tiddelibom...og nye bilder av Stella!
Stella på tur mot sin ROSA matboks!!
Marfar prøver å få Stella til å stå pent..mens 2 små medhjelpere bivåner det hele:)
Hehe..tilskuere må man ha:)
Likner litt på Sir Hugin! Stella.
Sitte pent kan ho også:)
Eh....lurer på om Stella har vokst fra senga si??????
Ho får no i allefall plass til rompa si!
Stein-Even med Billy, Stella og Bodil:)Bare det ikke kommer MER snø! Det kan se dårlig ut ang. løshundbruk i helga, om dette snøværet fortsetter:(. Her i Trømsø (lavlandet) er det kommet vel 15 cm snø..og om det har snedd like mye i Salangen.....
Vi kjører til Rotvika i dag for jakt i morgen og helga. I morgen er vi nok bare 4 jegere, men satser på at vi iallefall er 6 til helga!
Har ENDELIG fått bilder av "Finnmarkingen" Stella som bor i Lakselv. Og siste nytt fra S-Rago i Dividalen:)
Rago har vært med på hele 8 elgfall, spora seg inn på 2 av de, vært "bandhund" sammen med far og kommet nært inn på ku med kalv (uten skudd avfyrt) og er generellt svært opptatt av færske elgspor:) Rago har fått mye elgjakt innabords i sin første høst:) KJEMPEBRA!
mandag 18. oktober 2010
Endelig går det litt vår vei også...
Kjørte til Salangen og Rotvika igjen torsdag. Fikk pakka kjapt ut før vi dro til Jens og Sjalg for å planlegge neste dags jakt. Det er sett lite elg i området..og lite ferske tråkk. Snøen ligger ca 20-30 cm dypt oppe ved høgfjellet. Elgen har trekt ganske høyt etter siste snøfall...så det er en tung jobb for jegere og hunder. Èn jeger tok med seg bandhund innerst ved valdgrensen for å gå opp i fjellet der, mens 2 av jegerne gikk opp midt i valdet. Jeg posterte ytterst ved tårn 1, mens Gilles skulle slippe Nova midt i valdet. Vinden var noe utidig..kom både herfra og derfra..derfor valgte han å slippe hunden i middagsmarka. Nova fikk uttak 5-10 minutter etter slipp. Dyret gikk rolig oppover og utover mot meg. (det er høyt og bratt i valdet vårt)..stålos lenge inne mot høgfjellet. Gilles kom ganske nært innpå losen, men ikke nært nok. Elgen ringet flere ganger i området før den gikk ned i middagsmarka igjen og opp på andre siden der de 2 andre jegerne var. Nova hang på. Elgen oppphold seg lenge i dette området, og jegerne prøvde flere ganger å komme innpå. Tett skog gjorde det umulig å skyte..og elgen ble flere ganger støkt av skareføret! Etter vel 6 timers arbeid med elgen, tok elgen rolig ut og gikk over i nabovaldet. Nova slapp etter disse timene...ho hadde gjort en glimrende jobb i opptil 40 cm snø så lenge! Ho var bra sliten når ho kom inn til han far. Synd vi ikke fikk skutt nå heller:(
Lørdag hadde Nova fri og Tyra jamthund ble sluppet. Ho fikk kontakt med elg etter vel 20 minutter og losen var et faktum. Kua ble påskutt etter vel 30 minutter, men gikk rolig videre, hvorpå den kom til Gilles`s post hvor den fikk det finaleskuddet. Tyra hang på som en klegg:)
Det var ei stor elgku..vel 220 kilo og full av fett. Ho har ikke hatt kalv i år..eller kanskje mista kalven tidlig i sommer. Jeg tok Saga med på elgfallet...og ho "overtok" elgen etter kort tid...ho bare titta bort på Tyra og knurret. Og da elgen ble fraktet ned fra fjellet, løp ho etter og bjeffet av full hals.
Vi 2-bente hadde indrefilèt-fest den kvelden...det ble mye indrefilet på hver,ja:)
Søndag ble det jobbet med elg høyt oppe igjen, men dessverre sto den inne på nabovald, og lot seg ikke lure av lokkingen..den la seg like godt ned:)
Jeg og Saga var å trente i den andre enden av valdet. Saga kom på et ferskt oksetråkk (spor i snø), satte nesa i bakken og dro avgårde. Jeg kunne se på peiler at ho dro kjapt ut over 500 meter. Jeg satte meg ned på en haug og prøvde å lokke litt..og Saga kom inn på lokkelydene:)
Det var såpass sent at vi vendte nesa hjemover igjen. Ho jaga noen småfugler, ryper og mus på turen ned.
Torsdag drar vi atter tilbake for å jakte. Håper på bra vær da!!
Lørdag hadde Nova fri og Tyra jamthund ble sluppet. Ho fikk kontakt med elg etter vel 20 minutter og losen var et faktum. Kua ble påskutt etter vel 30 minutter, men gikk rolig videre, hvorpå den kom til Gilles`s post hvor den fikk det finaleskuddet. Tyra hang på som en klegg:)
Det var ei stor elgku..vel 220 kilo og full av fett. Ho har ikke hatt kalv i år..eller kanskje mista kalven tidlig i sommer. Jeg tok Saga med på elgfallet...og ho "overtok" elgen etter kort tid...ho bare titta bort på Tyra og knurret. Og da elgen ble fraktet ned fra fjellet, løp ho etter og bjeffet av full hals.
Vi 2-bente hadde indrefilèt-fest den kvelden...det ble mye indrefilet på hver,ja:)
Søndag ble det jobbet med elg høyt oppe igjen, men dessverre sto den inne på nabovald, og lot seg ikke lure av lokkingen..den la seg like godt ned:)
Jeg og Saga var å trente i den andre enden av valdet. Saga kom på et ferskt oksetråkk (spor i snø), satte nesa i bakken og dro avgårde. Jeg kunne se på peiler at ho dro kjapt ut over 500 meter. Jeg satte meg ned på en haug og prøvde å lokke litt..og Saga kom inn på lokkelydene:)
Det var såpass sent at vi vendte nesa hjemover igjen. Ho jaga noen småfugler, ryper og mus på turen ned.
Torsdag drar vi atter tilbake for å jakte. Håper på bra vær da!!
onsdag 13. oktober 2010
Tilbakeblikk på sommer`n som var..
Ballen er en riktig STOR belønning for den lille damen...den blir kun tatt fram når ho har gjort noe riktig bra. Og som dere ser...blikket sier mer enn ord..denne er nå MIN!!
Har den , har den...jadda!
:)
Stilstudier av Saga da ho var rundt 5 mnd gammel. Blikk-kontakten er det intet å utsette på:)
Kaaaanskje en tanke småtykk???
:)
Ho har altså ikke åpen hale...men den går til tider som en "snurr"..Mor Nova bivåner det hele i bakgrunnen.
Skikkelig kontakt! Dette trener vi mye på:)
Tittei..er du der??? Første prøving av hundehuset..av både 2-og 4-bente:)
Hundehuset er inne i hundegården..
Jammen måtte vi ikke åpne igjen for å få hundehuset inn.
Frakt av det flotte hundehuset fra nabogården og inn på vår gård.
Saga og vestsibirsk laika.
Heey! Leke??
mandag 11. oktober 2010
Dette går ikke vår vei....
Dro til Rotvika torsdag..med godt mot og stor tro på elg. Med oss hadde vi Monica og S-Hugin pluss ei barndomsvenninne av meg, Bryndis, som skulle være med på elgjakt for første gang for å se om dette var noe for ho. Og FOR ET MØKKAVÆR vi hadde HELE helga:( Det regnet i bøtter og spann lørdag..vi måtte hjem midt på dagen for å skifte regnklær! Søndag var det kaldere, regnet og SLUDDA i tillegg! Ingen elgkontakt fredag..lørdag hadde vi ett drev i Sommarseth hvot Tyra ble brukt på formiddagen.Ingen elg. Vi omposterte, damene dro på de høyeste postene (Bryndis satt i tårn 3 med meg). Nova fikk uttak rundt klokken halv tolv..elgen var nok støkt av hundefører og gikk i vei i rolig tempo. Nova hang på. Vi kunne se at elg og hund hadde rolig tempo helt inne ved foten av Høgfjellet. (Garmin Astro)...og gikk ut av vårt vald og inn på nabovalde! Det ble losen stående på samme sted i 4 timer. Vi krysset fingre for at de skulle komme tilbake, men nei. Rundt klokken fem fikk Gilles kontakt med nabovaldets jaktleder, og fikk tillatelse til å gå inn å hente Nova. Etter mye om og men slapp Nova losen og kom inn til far. Losen sto altså KUN 700 meter inne på naboens terreng. ERGELIG! Det er andre gang denne jakten at vi kunne skutt elg for Nova etter så mange timer i los om det hadde vært rett dyr og i rett terreng:(
Søndag var det ingen elg å finne. Og jeg tror ikke Bryndis frister å være med flere ganger..hehe..det var VÅT, KALDT og lite som skjedde. Vi får se til neste år:)
Saga og Hugin har kosa seg i hundegården når vi andre har vært på jakt. De storkoste seg i hundehuset..og så ut som de trøtte "mårra-trynan" når vi kom fra dagens økt..og vekte dem:)
Til helga skal vi KANSKJE slippe Saga på ei formiddagsøkt.....
Søndag var det ingen elg å finne. Og jeg tror ikke Bryndis frister å være med flere ganger..hehe..det var VÅT, KALDT og lite som skjedde. Vi får se til neste år:)
Saga og Hugin har kosa seg i hundegården når vi andre har vært på jakt. De storkoste seg i hundehuset..og så ut som de trøtte "mårra-trynan" når vi kom fra dagens økt..og vekte dem:)
Til helga skal vi KANSKJE slippe Saga på ei formiddagsøkt.....
tirsdag 5. oktober 2010
Etter atter en jaktuke..
Sizarka oppførte seg eksemplarisk på post...men ho har jo vært med på dette før og vet hva som gjelder:)
Flott utsikt.synes Sizarka også. Borzoier jakter med synet..så på post er ho meget oppmerksom!
Elg i lufta??
Utsikt fra ytterste posten. Vakkert! Man rent glemmer å kikke etter elg...
Saga etter den timelange utflukten ho hadde på egen hånd! Det tok jammen på et valpesinn!
På kanten av stupet..
Far og Saga er akkurat ferdige med tannbehandlingen...
Heeeey...jeg vil også smake!!!!!!!
Hallloooo....hører du meg?? Jeg vil også ha tanntråd!!
Jeg vil ha! Gi meg den!!! Hører du!!!?
En liten kosestund.
Total avslapping.
Vi hadde 2 14 uker gamle engelsk settervalper på besøk:)Og de var så søte og myke..snuten er som silke!
Saga syntes de var meget interessante! Og valpene ble nok litt overveldet av denne grå kolossen!
Nova måtte også snuse litt på de søte små:)
nesten 3 mnd skiller disse to..
Jordmora til jamtvalpene sjekker ut udyret:)..hvor det startet med regn og surt vær...ble det et STRÅLENDE vær tredje dagen! Oppmot 14-15 varmegrader midt på dagen, og SOL! Aberet var at dette er dårlig jaktvær! Lite vind for hundan å jobbe med...og vi mennesker lager mye lyd i skogen en vindstille dag. Elgen vet hvor vi er! Spesielt om man liker å skravle på radioen.......:/
Yngstemann på laget skjøt en piggokse en halvtime ut i jaktdagen. Det var hans første elg etter 3-4 år på elgjakt! Skytter og èn jeger til tok seg av prekeveringa av den elgen da vi andre var kommet langt opp i høyden for å poste ut. Vi orket ikke å gå ned igjen! Jamten Tyra ble sluppet først og fikk los på ku med kalv. Dyrene passerte 125 meter fra en postjeger, men det var dårlige muligheter for sikkert skudd. Alle dagene i uka som gikk, går inn i hverandre, så jeg husker ikke hvilken dager de ulike situasjoner var, men kalv ble i allefall skutt mandag. En søt, liten kukalv på rundt 60 kilo. Nova gjorde en flott jobb under jakta!! Vi hadde mye ungdyr på terrenget og de sto dårlig for hundene! Nova hadde flotte søk..ho gjennomtrålte terreng hvor det var antydning til at det hadde vært elg i løpet av siste døgnet. Etter at vi slutta med godbiter til ho..så er søkan hennes blitt mye bedre! Ho er knapt nok innom far og sier "hei" i forbifarten. Onsdag postet vi ut i et område hvor vi viste det gikk ku med tvillingkalver. Vi postet ut, og èn av jegerne skulle gå med bandhund. Hunden er en blanding mellom svart elghund og NEG/kvithund. Ett år gammel og ikke trent til dette, så han klarte ikke å skille ut hvor de ferskeste sporene førte hen. Vi oppfordret eier til å trene mye fram til neste år! Både Gilles og jeg postet et godt stykke fra bilen, så laktleder måtte hente Nova i bilen, hvor ho hadde holdt et voldsomt leven siste timen. Han tok ho ut av bilen, og klarte nesten ikke å holde ho..ho skrapte seg bortetter veien, og jaktleder meldte på radioen at han måtte bare slippe ho..hvoretter ho la i vei oppover lia. Det tok 5 minutter før ho hadde los. Losen sto faste en halvtimes tid oppe i lia. En jeger prøvde å snike seg innpå, men elgen viste at der var folk i området! Så den luntet rolig bort og opp til fjells. Nova hang på som en klegg. Øverste skytter hadde elgen på 10 meters hold..og dessverre var det ei ku. Ville ikke skyte da vi ikke viste om det var mora til tvillingan. Han kunne seg kua legge på øran å jage Nova innimellom..men Nova ga seg ikke. De fortsatte innover fjellet. Gilles kom seg innpå..prøvde å lokke Nova tilbake,men nei. I 6 timer hang Nova på elgen. Elgen ble observert liggende å slappe av ,mens Nova sto over den å losa. Den kunne vært skutt 3 ganger..hadde det vært en okse:/ Sent på ettermiddagen snudde elgen og begynte å ta seg tilbake til uttaksområdet. De nærmet seg vegen, og Gilles prøvde flere ganger å kalle Nova inn. ville ha ho inn før det ble mørkt. Men neida. Det som til slutt stoppa ho, var en dyp elv som elgen klarte å forsere, men ikke Nova. Så da ga ho seg og gikk til far. En jeger kom seg altså 20 meter innpå losen:)
Vi jegeran rotet det nok litt til innimellom. Hundene gjorde en bra jobb. En kalv kunne vært skutt, men jeger glemte å ta av sikringa i kampens hete!!!!!!:) Kalven var 10 meter fra post!
Lite okser har vi sett! Kun 2 stk...og det er okser vi er ute etter. så kanskje vi må revurdere litt nå. Mye elgkyr i området, både med og uten kalv. Søndag ble en jeger fra nabovaldet obs på ei skinnmager elgku som gikk etter veien like bortfor vårt terreng. Den gled på vegen, falt og kom seg ikke opp igjen. Jeger gikk ut av bilen og bandt bakskankan på elgen fast, slik at den ikke kom seg opp igjen. Elgkua så syk og gammel ut. Viltnemnda ble ringt til, og èn time senere kom de og avliva elgkua. Den var nok ikke egnet til hundemat engang! Jeger kunne fortelle at han har observert ei slik ku 4 ganger i høst. Vi håper det er samme kua..og at det ikke er noe sykdom ute å går. Men når det ikke skytes elgkuer, så MÅ jo noen av de etterhvert bli gammel??
Saga har vært med meg på post kun èn gang. Og det holder! Når ho hørte losen i det fjærne, ble ho helt gal..begynte å hyle, bjeffe og pipe. Jeg bandt ho fast til et tre, la ryggsekken min sammen med ho..og forlot ho. Elg ville aldri komme på min post med den lille loppa ved siden av meg! Ho ulte slik at ho lydsatte hele området! Jeg måte gå tilbake, og innså at dette var nok siste gangen ho får være med...i allefall på post! Etter hvert kom Nova inn på min post (det var ikke ho som hadde los). Jeg bandt Nova fast, og slapp Saga litt løs. Regnet med at ho ville holde seg nær oss siden Nova var der. Men neida..ho la i vei..og hadde på kort tid lagt 300 meter bak seg. Heldigvis hadde jeg peiler på ho..så veg viste hvor ho var...hos en av de andre postjegerne. Ho var å rota rundt i det området i vel 60 minutter, og viste ingen tegn til å komme tilbake. Jeg ba jeger om å sett ho på baksporan sine, mens jeg plystret lavt. Og da kom ho! Og så glad ho var da ho så meg!!! Ho sovna av tvert..og sov resten av tiden vi var på post:) DEILIG!
Vi har ikke sluppet ho bevist på elg. Litt tidig for dette, men Sayko har vært brukt noe på jakta i år.
Første dagen sto han i over en time og losa på ei singel ku. Eier kom 150 meter innpå, men tett skog hindra han fra å skyte. Sayko har også tatt ut ku med tvillinga, losa i 10 minutter før kvithunden kom og elgan tok laus. Sayko klarte ikke å følge på, men elg ble skutt 30 minutter senere med kvithunden i los.
Varg har vært med matfar på jakt i Rostadalen, men pga av mye bjørn, ville de ikke slippe ham, da han har vist interesse for bjørnespor tidligere.
Stella har og vært med matfar på jakt, med de var ferdige med sine 6 dyr allerede dag 2, men ho har da fått spora seg fram til den døde elgen, og fått busta litt.
Saga fikk og buste elg...ikke usikker i det hele tatt når ho nærma seg elgen. Men det tok litt tid før ho begynte å buste..men da ville ho IKKE forlate elgen. Ho gnagde øye, tygde tunga, rev og slet i elgen..rulla seg på den og markerte helt klart at DENNE VAR HENNES!
Ho elsker å spore..går med nesa i bakken..finner ho et spor (uansett hva det er) følger ho det!
Torsdag drar vi til Rotvika og jakt igjen. Da skal Sir Hugin og matmora være med. Han skal være med ho Monica på post..og Monica skal også gå sammens med Gilles slik at ho får et lite innblikk i hvordan det er å være hundefører. Da blir bror og søster å sloss seg gjennom dagen i hundegården:)
Ei venninne av meg fra Hammerfest skal også være med...vi skal sitte på post sammen..og PRØVE å ikke skravle. Gutta på laget tror nok ikke det kommer elg på vår post denne helga!! Hmmm....trur vi må vise dem!
Saga har nådd Nova igjen i høyden. Saga er velbygd og kraftig..akkurat slik jeg liker jamthunder! Kraftig benstamme og solid kropp! Skal bli artig å stille ho ut i Harstad i mars.
Mye utstillingsregler for 2011 som gjelder både i Norge og Sverige. No trenger en elghund ikke 3 cert for å bli UCH. 3 ck i bruksklasse, hvor en av de skal være mottatt på en elghundspesial er nok får å få en uch. :).
Abonner på:
Innlegg (Atom)
